Grønn tungtransport handler også om hvordan bilen er bygget

Elektriske lastebiler, biogass, hydrogen og ladeinfrastruktur får mye oppmerksomhet når transportnæringen skal redusere utslipp. Men klimaavtrykket fra tungtransport starter lenge før bilen kjører sin første kilometer.

Når vi snakker om grønn transport, handler diskusjonen ofte om hva som driver kjøretøyet.

Diesel, biogass, batterielektrisk drift eller hydrogen. Ladepunkter, fyllestasjoner, rekkevidde, kostnader og driftssikkerhet. Alt dette er viktig – og helt avgjørende for at transportnæringen skal klare omstillingen i praksis.

Men det er ikke hele klimaregnskapet.

En betydelig del av utslippene knyttet til et kjøretøy oppstår før det tas i bruk. Stål skal produseres. Aluminium skal fremstilles. Plast, glass, batterier, interiør, dekk og komponenter skal lages, transporteres og settes sammen. Derfor blir livsløpsperspektivet stadig viktigere: Hva er det totale fotavtrykket fra råvare til produksjon, bruk, vedlikehold og til slutt gjenbruk eller gjenvinning?

En renovasjonsbil bygget delvis av avfall

Tungt.no omtalte nylig Mercedes-Benz Trucks’ konseptbil reECONIC – en batterielektrisk renovasjonsbil som ikke bare skal samle inn avfall, men som selv er delvis bygget av resirkulerte og fornybare materialer.

Det gjør prosjektet ekstra interessant.

Ifølge Daimler Truck er reECONIC utviklet sammen med en rekke partnere innen blant annet resirkulering, råvarer, komponentproduksjon, metall, plast, glass og tre. Prosjektet viser hvordan sirkulærøkonomi kan flyttes inn i selve kjøretøyproduksjonen – ikke bare være noe bilen bidrar til gjennom arbeidet den utfører.

Mercedes-Benz Trucks oppgir at opptil 80 prosent av materialene stål, aluminium, glass og plast i prinsippet kan erstattes med resirkulerte, naturlige eller biobaserte materialer. Samtidig peker prosjektet på at utslippene fra produksjonen av et slikt kjøretøy teoretisk kan reduseres med opptil 41 prosent CO₂e sammenlignet med konvensjonell produksjon.

Det er foreløpig et konsept og ikke en vanlig serieprodusert lastebil. Men det er nettopp derfor prosjektet er interessant. Det viser hvor utviklingen kan gå.

Ikke enten drivlinje eller materialer – men begge deler

For transportbransjen er dette en viktig påminnelse: Fremtidens utslippskutt kommer ikke fra ett enkelt tiltak.

Det handler ikke bare om å bytte diesel med strøm. Det handler heller ikke bare om å bygge ut ladeinfrastruktur. Og det handler ikke bare om å gjøre selve transportoppdraget mer effektivt.

Det handler om summen av mange forbedringer:

• kjøretøy med lavere utslipp i drift
• energi med lavere klimaavtrykk
• bedre kapasitetsutnyttelse og smartere ruteplanlegging
• lade- og energiløsninger som fungerer i praktisk drift
• lengre levetid på kjøretøy og komponenter
• mer reparasjon, gjenbruk og materialgjenvinning
• lavere utslipp fra produksjon av stål, aluminium, plast, glass og batterier

Når alle disse delene virker sammen, begynner vi å nærme oss et reelt livsløpsperspektiv på tungtransport.

Materialene betyr mer enn mange tror

Stål og aluminium er helt sentrale materialer i tunge kjøretøy. De gir styrke, sikkerhet og holdbarhet. Samtidig er produksjonen av nye råmaterialer energikrevende og forbundet med betydelige utslipp.

Derfor er det viktig når produsenter begynner å se på hvordan resirkulert stål, resirkulert aluminium, gjenvunnet plast, resirkulert glass og biobaserte materialer kan brukes i kjøretøy uten at det går på bekostning av sikkerhet, kvalitet eller driftsegenskaper.

I reECONIC-prosjektet er blant annet deler av stålstrukturen, aluminiumskomponenter, plastdetaljer, glass, dekk og interiørmaterialer vurdert eller erstattet med mer sirkulære alternativer. Daimler Truck beskriver også bruk av regummierte dekk, resirkulert glass og plastmaterialer basert på blant annet gamle fiskegarn, tepperester og biobaserte råvarer.

Det viser at sirkulærøkonomi i transport ikke nødvendigvis handler om én stor teknologisk revolusjon. Ofte handler det om mange konkrete valg i hele verdikjeden.

Kundene vil etterspørre bedre klimadokumentasjon

Dette er også relevant for transportkjøpere.

Stadig flere kunder må dokumentere egne utslipp, både direkte og indirekte. Da blir transport en del av deres klimaregnskap. I første omgang handler dette ofte om drivstoff, energibruk og utslipp per transportoppdrag. Men over tid er det grunn til å tro at flere vil etterspørre et bredere bilde.

Hva slags kjøretøy brukes?
Hvordan lades de?
Hvor kommer energien fra?
Hvor godt utnyttes kapasiteten?
Hva er levetiden på kjøretøyene?
Og hvordan håndteres materialer, komponenter og batterier når de ikke lenger er i bruk?

Dette betyr ikke at alle transportkjøpere vil kreve full livsløpsanalyse av hvert enkelt oppdrag i morgen. Men retningen er tydelig: Dokumentasjon, sporbarhet og helhetlig klimaeffekt blir viktigere.

For seriøse transportaktører er det både en utfordring og en mulighet.

Praktisk omstilling må fortsatt være praktisk

Samtidig må vi være realistiske.

Transportnæringen kan ikke omstilles gjennom gode intensjoner alene. Løsningene må fungere i hverdagen. Kjøretøyene må være tilgjengelige. Rekkevidde og kapasitet må være tilstrekkelig. Ladeinfrastrukturen må være på plass. Totaløkonomien må henge sammen. Sjåførene må ha en arbeidshverdag som fungerer.

Det samme gjelder mer sirkulære kjøretøy.

Resirkulerte og biobaserte materialer må tåle kravene som stilles til tunge kjøretøy. De må fungere over tid. De må kunne produseres i stor nok skala. Og de må kunne inngå i robuste verdikjeder som gir forutsigbar kvalitet og pris.

Derfor er konseptprosjekter som reECONIC viktige. De tester hva som er mulig – før løsningene etter hvert kan flyttes inn i ordinær produksjon.

MTFs perspektiv: Vi må tenke bredere enn drivlinje

Hos Moss Transportforum jobber vi konkret med grønnere transportløsninger. Det handler blant annet om elektrifisering, ladeinfrastruktur, bedre planlegging og mer effektiv bruk av kapasitet.

Men vi mener også at transportnæringen må løfte blikket.

Skal tungtransporten redusere sitt totale klimaavtrykk, må vi se på hele verdikjeden. Ikke bare hva som kommer ut av eksosrøret – eller fraværet av et eksosrør – men også hvordan kjøretøyene bygges, brukes, vedlikeholdes og til slutt inngår i nye kretsløp.

Derfor er utviklingen Mercedes-Benz viser med reECONIC interessant. Den peker mot en fremtid der en grønn lastebil ikke bare er definert av drivlinjen, men av hele livsløpet.

Det er bra for klimaet. Det er bra for ressursbruken. Og på sikt kan det også bli viktig for konkurransekraften til hele transportnæringen.

For fremtidens transport blir ikke grønn av én løsning alene. Den blir grønnere når mange riktige valg settes sammen – fra råvare til ruteplanlegging.